På ridestellet skal storfolk kjennes
I gammel tid var sal og seletøy statussymbol som bilen er i våre dager.Dette boggrei-treet er bevart på Hjelseng. Som så mange andre er dette også gjort om til speil og kanskje det nettopp derfor er blitt bevart.
Av kjøresleder er stas-sledene de eldste, deretter kommer spiss-sledene og korgsluffa. Sledefellen måtte være feilfri, og finest av allt var det å være eier av en bjynnfell, men det var ikke allemannseie. Lenge etter at det kom vogner på gårdene, var det om sommeren vanlig å bruke hest og sal både til kirka og ellers. Først når karjolen kom fikk de ei vogn som kunne brukes til helg og høgtid, og som var mere komfortabel enn hestesalen. Karjolen kom i 1860-åra, og etter den kom også trilla - beregnet for 2 hester, men den var ikke i bruk til kvardags. Trilla ble benyttet mest til brylupp, og de som eide en slik ble ofte tinga til å kjøre brudeparet.
Trilla som er bevart på Hjelseng kom til gården ca 1900. Se bildet over og under. I godset under på trilla er det preget "Kristiania 1894" Staselig kjøretøy som har vært i bruk på gården i mange sammenhenger oppover 1900-tallet. På 1990-tallet ble den fullrestaurert av Bjørn Kvittem.
Sist brukt i bryllup juni 2011.