I årene som fulgte kom flere underavdelinger til: Borås, Skatval, Lånke, Hegra, Flora og Meråker. Stortingets plan for organisasjon av det frivillige skyttervesen i 1892, førte med seg at det ble aktuelt å arbeide for en kommunal skytebane. Aktuelle tomter fantes på Nedre Stokkan, Foslien eller Husby. Problemet var at den ene var prestegods og de to andre forpaktet av de militære. Et nytt prosjekt kom inn i bildet, det var banen på Øverby. Brukseier O.Richter protesterte mot at skytterlaget tok banen på Øverby i bruk, men skytterlaget lot seg ikke skremme. I desember 1901 ble det vedtatt å oppføre et skytterhus på 8X12 meter. Det kom inn 7 anbud på oppføringen, og byggmester Geving fra Hommelvik fikk jobben. Etter en del uenigheter om kvaliteten på byggverket, ble det holdt innvielsesfest 6.juli 1902.
Vidablikk slik bygget lå på Øverby
Tur til Buan.
Søndag 3.juli 1904 hadde skytterlaget feltskyting i Buan. Med hornmusikk i spissen marsjerte 11 skyttere og en del kvinner og interesserte fra kjøpmann Nilsen etter Stokkanveien med gevær og oppakning til Buan. Været ble imidlertid så dårlig at oppholdet i Buan måtte avbrytes like etter skytingen og deltagerne kom seg heim igjen. Likevel var skytingen veldig bra står det å lese i protokollen.
Bilde av Buan, Nedre fra 1917
Banen på Øverby var ikke ideell og siden oppsitterne ikke syntes villige til å fornye kontrakten, ble det i 1927 innledet forhandlinger med grunneierne av Kindsethmyra. I baneleie skulle det betales 75 kroner årlig, og det ble startet arbeid med å anlegge skyttergraver og skanser for 300 og 600meter. I 1931 ble det holdt slutningsskyting på det nye anlegget, og festen ble holdt på "Vidablikk" - det flyttede skytterhuset. Flyttingen av skytterhuset fra Øverby til "Vidablikk" hadde kommet istand etter forhandliger mellom skytterlaget og ungdomslaget "Ole Vig". Skytterlaget forbeholdt seg retten til å holde et visst antall fester hvert år.
17.mai 1933 var laget blitt 70år, og i det ble feiret med jubileumsskyting på Kindseth og fest på "Vidablikk". I jubileumstalen som formann Peder Bjerve holdt ble det nevnt at det også skulle bli et skytterhus på den nye banen ved Kindseth. Vedtaket på å bygge det nye skytterhuset kom i 1935, etter et tilbud fra Gustav Skulbørstad som skulle ha 40 kroner for arbeidet.
Året etter i 1936, vant Johan Hjelseng vandrepokalen til odel og eie med 219 poeng. Han vant også organisasjonens sølvmedalje.
Samme år gjorde laget seg bemerket ved å beseire Hommelvik, Mostadmark og Selbu skytterlag i en diplomkamp ved skytterne John Holan, Johan Hjelseng, John Lien og Peder Bjerve. Under krigen ble det stille på lagets bane, men i 1948 hadde man 110 aktive skyttere. Blant medlemmene kunne man i fra lagets begynnelse av finne arbeidere og husmenn sammen med gårdbrukere, forretningsdrivende og offentlige funksjonærer.
På 1980 tallet ble det lagt ned en betydelig dugnadsinnsats på skytebanen på Kindseth. Det ble laget ny standplass for 100-meter, og standplassen på 300- meteren ble hevet. I 1988 ble det også støpt dekke på standplassen.
Remarka hadde etter hvert blitt et populært utfartssted for Stjørdalingene og skytterbanen måtte i starten av 90-tallet vike plassen til tur- og skiformål.