Da elektrisiteten kom til Stjørdal

Det var  brukseier H. P. Jenssen, sakfører N. M. Vaagland og ingeniør O. M. Ranheim som tok initiativet til bygging av elektrisitetsverk som privat foretagende. Det ble først forsøkt å kjøpe fossefall i Lånke, men grunneiernes betingelser kunne ikke aksepteres. Det ble derfor tatt opp forhandlinger med Christian Stokke og J. Skulbørstad som eiere av Skulbørstadfossen. Det ble oppnådd enighet om kjøp av fallet og arbeidet med bygging av dam og kraftstasjon ble satt i gang sommeren 1910. 

I 1923 ble en ny dam bygget ved Buvatnet. Denne erstattet en gammel tredam som til nå hadde stått for vannbeholdningen. Bildet er tatt på 50-tallet

Samtidig ble det bygget kraftledning til Halsen og foretatt installasjoner hos ca. 60 abonnenter, samt hos Christian Stokke og J.Skulbørstad. Anlegget ble ferdig slik at kraft kunne leveres i månedsskiftet november-desember 1910. I 1911 ble det bygget høyspentlinje til By og brenntorvfabrikken på Finnmyra, og abonnementstallet vokste til 91.

I herredsstyremøte i 1913 ble det besluttet at kommunen skulle overta verket for et beløp på 150.000 kroner. Kraftbehovet steg fra dag til dag og i 1917 ble det startet utbygging av et kraftanlegg i Mælafossen, og Skulbørstadfoss kraftstasjon ble utvidet. I 1923 ble en ny dam bygget ved Buvatnet, denne erstattet en gammel tredam som til nå hadde stått for vannbeholdningen. Dette ble gjort for å øke magasinkapasiteten.
Inntaksdammen for Mælafossen ble bygget i 1935.

Fra gamle skrifter finner man at det i 1911 var installert 427 glødelamper. Dette tallet steg til 781 glødelamper i 1912. Ved inngangen til 1920 var tallet på abonnenter 625.

Den første strømkontrakten ble opprettet med artillerleiren på Øyanmoen. "De siste dager har lyset daglig vært ventende, og i går kom strømmen inn i husene, først blusset lyset opp i lampene, og derpå ble det brennede jevnt og stille." Slik skildret Stjørdalens
Blad i november 1910 den første elektrisitet her på Halsen.

Elektrisiteten til Hjelseng

På Hjelseng tok det sin tid før strømmen var i hus. Det er tenkelig at det var forhandlingene om godtgjørelse for oppdemningen i Buvatnet som tok tid. I allefall kom første verdenskrig og dermed ble det ikke gjort mye før freden kom i 1918. Da ble det endelig lys også på Hjelseng etter 4 år med liten tilgang til brennstoff og dermed vanskelige tider.

Over ser vi 3 av de første bryterne som ble innstallert i 1918. De første flettede ledningene finns enda i trønderlåna. Selv om de ikke er strømførende lenger, henger de fremdeles på veggen der de først ble satt opp. Øverst til høyre er de første elektriske lampene. Ned til venstre: elektrisk motor som som drev saga og bl annet kverna som kuttet kål og nepe til kyrne. Den første kokeplata på gården er ned til høyre på bildet.