Brann1958


Pipebrann i 1958

Vintrene på 1950-tallet var snørike og kalde, så det gikk med mye ved til fyring og matlaging.

I denne trønderlåna var det åtte vedovner fordelt på 3 etasjer. I tillegg kom det en vedfyrt varmtvannsbereder på badet i andre etasje. De gamle murpipen her var den gang uten innvendig rør, så pipebrann var noe de fryktet med god grunn. Men det skal sies. De var forsiktig med fyringa og det var slettes ikke over 20 grader i alle rom til enhver tid slik som det er hos de fleste idag.

Som nygifte flyttet Klara og Jon Hjelseng inn i denne delen av  trønderlåna  som ble kalt "kåret".

En dag i 1958 startet en sotbrann i pipa. Plutselig sto flammene ut av spjeldet  her i kjøkkenet. 

Jon visste at det var kritisk oppe på «kvisten» som loftsrommet over andre etasje ble kalt. Han klatra opp og gjennom røyken så han at det ulma i tømmerbjelkene rundt murpipa. Han reiv unna brennende treverk og isolasjon og fikk tilslutt slokka flammene. Det ble brannskader på begge hendene, men Jon berga trønderlåna denne dagen. Brannmerket i denne tømmerstokken får stå som et lite minne over denne dramatiske hendelsen i 1958.

Her skal det ordnes ved til vinteren. Til høyre er Jon og Ole i full sving oppe ved det gamle vedskjulet på 50-tallet.

Det var uttak for 8 ovner i trønderlåna i gamle dager

Vedstabling

"Velstanden" på gårdene kunne bli vurdert ut fra hvor mye ved som sto stablet utom husa om høsten. Enda lenger trakk de det da de mente vedtstabelen også kunne si noe om mannen som hadde stablet den. En rak og solid stabel, betydde at det var en rak og solid kar. Var stabelen litt lav tydet det på at mannen var forsiktig og muligens litt sjenert og svak.

En halvferdig stabel tydet på ustabilitet, latskap og muligens fyll. Om det i stabelen var brukt både ny og gammel ved var dette et tegn på at man skulle være mistenksom. Her var det mulig at noe av veden kunne være stjålet og blandet inn i egen ved. Slik ble det mye som var kyttet til vedstablingen.