Gunelie Hjelseng (f. 1897 - d. 1975) Gunelie Hågensdatter Stokhaug ble født 3.februar i 1897, og som så mange andre i den tia måtte hun ta til takke med å se dagens lys i ei lita stue på en husmannsplass. Der nøysomhet, slit og arbeid hørte til helt fra den tidligste barndom. Gunelie var eldste datter av Hågen Johansen Stokhaug og Gurina Pedersdatter Beistadtrø, og hun hadde flere søsken rundt seg. Johan Petter f.1895, han døde allerede i 1904, Inga f.1898, Petra f.1900, Anna Martine f.1902 - døde bare ett år gammel, Johanne f.1905, Gunbjørg f.1908, Johan Petter f.1911.
Gunelie måtte tidlig ut fra heimen for å tjene til livets opphold. Til gården Hjelseng kom hun som taus - det eksakte årstall vites ikke. Den 13.september 1919 ble hun gift med Olaf Hjelseng - de skulle få 27 år sammen. Fra heimen var Gunelie vant med flid og nøysomhet. Hun hadde en god helse, var sjelden syk - og hadde i tillegg en arbeidsevne som var få forunt. Gunelie og Olaf fikk 4 barn sammen: Anna Kristine (Kiste) f.1919, Ole Andreas f.1921, Jon f.1927 og Gurine f.1935. Da Olaf døde i ei ulykke på gården i 1948 ble Gunelie alene med barna og gårdsdrifta. I de neste 19 årene var hun gårdbruker og husmor, med god hjelp av sønnene Jon og Ole. I 1967 overlot hun gårdsdrifta til Jon, og flytta på "kårenden" av stuggulåna. Der bodde hun sammen med sønnen Ole, til hun ble syk og døde heime på gården i 1975. Hun slapp å flytte fra heimen på sine gamle dager, noe hun bekymret seg for. Gunelie huskes som ei god og snill husmor som trofast gikk til sitt arbeid fra dag til dag, sparte aldri seg selv og ofret seg helt for heimen og sine.