Hestetruger

Truger for hest

Truger til hest er en type bæreputer som ble festet til hestens hover for å hindre at den sank for dypt ned i snøen.

På Hjelseng er det tatt vare på et par sett med hestetruger. Disse er av typen "fjøltruger" og ble brukt fra ca år 1900. Før den tid var det gjerne truger av vidje som ble brukt. 

Fjøltrugene hadde fordypninger på oversiden til grevene på hesteskoen. Trugene ble festet til hovene med kjettinger eller jerntråd og lærreimer. Under hadde de tverrtre for å forhindre at hesten skulle skli.

Truger ble først og fremst brukt ved lunning av tømmer og tømmerkjøring utenfor veiene.

Trugene fra Hjelseng er identisk med de truger som finnes i samlingene etter karolinerne.

Karolinerne

Karolinerne hadde med seg mange tusen hester på marsjen gjennom Trøndelag. For å komme fram vinters tid satte de truger på hestene.

Høsten 1718 angrep den velprøvde feltherren Carl Gustav Armfeldt og hans karolinere Trøndelag, dette på ordre av den svenske krigerkongen Karl den 12.

Å ta Trondheim var hovedmålet, for så derfra å ta seg over til Skottland med seilskip som lå i byen. Ved oppbrudd fra Duved var den samlede styrken på rundt 10.000 mann, 6800 hester, og de hadde med seg et sted mellom 2500-3300 slaktenaut. 

Matforrådet skulle dekke et 30 dagers felttog. Men dette skulle vise seg å ikke holde. Svenskehæren lå på Skatval i påvente av etterforsyninger. Værforholdene var håpløse med enorme nedbørsmengder som forårsaket storflom i elvene. Det er sagt at hele Skatvalslandet var opplyst av de mange bålene på åkrene, der titusen mann hadde slått leir.

Da karolinerne var på Hjelseng

Den høsten satt Torstein Hjelseng (1688-1729) som bruker på Hjelseng. Han var sønn av Ingebrigt Skulbørstad, og giftet seg med datter av den forrige brukeren Anders Olsen. Hun het Sigrid Andersdatter (død 1744). Som mange andre i dalføret led også Torstein og Sigrid store tap den høsten. Svenske patruljer red rundt for å skaffe mat til troppene.

Fienden tok det de kom over av slaktenaut, småfe, griser og hester, og snauet samtidig hus og heim for mat og klær. På Hjelseng tok fienden 42 lass høy, 1 okse, 2 sauer, 18 tønner nepe samt andre matvarer. Våre egne tropper tok 1 båt, som ble ødelagt for å hindre fiendens framrykking. Dragonene til kaptein Collin tok 1 tønne havre, 3 lass høy og forskjellige andre ting.

Torstein og Sigrid hadde dermed et tap på 41 riksdaler og 24 skilling. De 2 riksdalerne de fikk av svenskene må ha vært en mager trøst. Med en liten sønn på 2 år og ei gravid kone, må det ha vært ei trasig tid på Hjelseng den høsten og påfølgende vår.

Retrett

Etter et mislykket angrep på Trondheim, gjorde karolinerne retrett tilbake til Sverige høsten 1718. Ruta gikk opp Gauldalen og over Tydalsfjella. Mange døde av kulda på marsjen over Bukkhåmmåren, men den virkelig store katastrofen kom da hæren fortsatte videre over fjellet fra Tydal til Handøl i Sverige. Dette var en marsj på 45 kilometer.

Det var ved nyttår og soldatene gikk i snøstorm med utslitte klær og støvler. Tusenvis mistet livet og mange ble varig invalidisert. 

Svenske kilder oppgir følgende tapstall: 2 300 mann døde på fjellet disse nyttårsdagene, 1438 døde seinere, flest på grunn av frostskader, 451 ble avskjediget etter felttoget på grunn av frostskader, 84 mann rømte eller ble hengt i tida fra august til februar.