Hjelseng 1865

HJELSENG , Nordre gårdsnummer 95, bruksnummer 1,  blir på gammel dialekt uttalt "Jæ`lsæinne". Gården ble skilt ut som egent bruk en gang mellom 1558-1592. Som en kuriositet kan nevnes at i årene 1610 til 1626 ble navnet skrevet "Hielxenng". 

Hva betyr navnet?

Første del av navnet kan sies å komme av "hjalmr"(hjelm)i betydningen stakk/høystakk (kuppelforma ting), men navnet kan også bety jordstykke med "gard"/"gjerde" rundt. 

Eiere og drivere på Hjelseng 

Som vanlig på den tida, var det store jordeiere som eide gårdene og jorda, og det var få sjøleiere. Ove Bjelke, Johan Wessel og Vår Frues Kirke er nevnt som eiere av Hjelseng. 

Senere var Ivar Baltzarson eier, og enka etter ham solgte gården til Melchior Boediker. 

Den 15.desember 1747 kjøpte Ola Pedersen Gederås (1718-1761) gården Hjelseng for 190 riksdaler av enka til Boediker.

Ola Pedersen ble gift med Karen Torsteinsdatter Skulbørstad (1718-1784). Sammen fikk de tolv barn, men av disse døde elleve i ung alder. Ei jente, Ragnhild levde opp, og ble gift med neste bruker, Nils Olsen Stuberg - senere kalt Nils Hjelseng som er oppført som bruker i 1801. De to hadde ikke barn.

Lars Johnsen Hilan (1750-1828),  er også ført opp som bruker i 1801, og det tyder på at gården skifta eier det året.  (Lars er farfar til han som solgte Hjelseng til Ola Olsen øvre Mæla for 1000 spesidaler i 1861)

Så tidlig som i 1657 er det betalt feskatt for 2 hester, 6 kyr, 5 sauer og 3 geiter. Gården hadde også den gang tømmerskog. 

I 1723 er det for første gang nevnt at gården hadde seter på Skeisåsen, litt over 2mil fra gården. Den beskrives som "lettbrukt og kornviss" og gav 24 lass høy og fødde såvidt 1 og en halv(?) hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. 

Deling av gården i 1858

Opprinnelig var det altså en gård under navnet Hjelseng, og da den ble delt i 1858 stod husene øst for nåværende plassering (Hjelseng nordre). 

Fra 1819 - 1858 ble gården drevet av Peder Hjelseng (1781-1862). I 1858 var gamle Peder syk og sengeliggende, og hadde de siste årene satt seg i gjeld til  bonden på nabogården. Dette foranlediget delingen av gården i 1858. 

Kristoffer Olsen Stokke krevde å få tilbakebetalt gjelden gjennom å få en del av gården. Gården ble så delt og det ble sagt at skylddelingsmennene laget grensene slik at den parten som låg inn til Stokkes eiendom ble den største, og at husene med vilje ble liggende på den minste parten. Stokke ønsket å legge den største delen inn til sin egen eiendom. Når husene lå på den østre delen, mente Stokke at de kunne bli enige om delingen.

Peders sønn Lars tok samtidig over gården etter sin far.  Han var gift med Anne Pedersdatter, og hun kom fra gården Bang. Med seg inn i ekteskapet hadde hun økonomiske midler, noe som gjorde sitt til at Lars hadde muligheter til å flytte husene til sin part ved delingen. 

Br.nr.1 som ligger i grense med Stokke østre, ble mye større enn br.nr.2. Det var Kristoffer Olsen Stokke som skulle ha den andre parten, og det er sagt at skylddelingsmennene laget grensene slik at den parten som låg inntill Stokkes eiendom ble den største, og at husene med vilje ble liggende på den minste parten. Således antok de at Lars ville velge den delen som husene sto på. Men Lars gjorde seg vrang og tok den største parten, og flytta husene til sin part. Lars og Anne flyttet til Amerika 3 år etterpå, i 1861. Med seg hadde de sønnen Peter f.1861. Barnebarn av denne gutten var for noen

år siden på besøk her på Hjelseng, og gårdsnavnet er ennå i bruk blant Lars og Annes etterkommere i Canada.

Etter 1858 fikk man dermed to gårder med navnet Hjelseng - søndre og nordre. Som en liten pussighet kan det nevnes at de to første kjente brukerne av gården Hjelseng var Joen (John) Hielzenng og Sivert, som
dreiv gården ilag i årene 1607-1653. Følgende bruk er skillt ut fra Hjelseng - brnr.3
Meierimyra,brnr.4 Søndre Stokkhaug og brnr.5 Kjønvald.




Hjelseng i 1865

Den 9.april i 1861 kjøpte Ola Olsen Øvre Mæla gården Hjelseng nordre for 1000 spesidaler av Lars Pedersen som utvandra til Amerika med kone og barn. Dermed var dagens slekt etablert på Hjelseng. 

To måneder senere, i juni, giftet Ola seg med Karoline Iverdatter Foslien. Ola var da 27 år gammel og eier av egen gård.

Det var vanlig at eierne tok navnet dit de kom og slik også ble det med Ola. Han tok raskt etternavnet Hjelseng og ble dermed den første som het Ola Hjelseng.

Folketellinga i 1865

I 1865 bodde 7 personer på Hjelseng. Ola og Karoline hadde fått en sønn tre dager før julaften i 1862. Han fikk navnet Ole Andreas.

De hadde også en dreng til å hjelpe seg med gårdsdrifta, Peter fra Trondhjem, og ei tjenestejente som het Trina.

På «kåret» bodde gamle Riborg som var mor til den forrige brukeren. Hun ble alene igjen her på Hjelseng da sønnen solgte gården og reiste til Amerika med kone og barn. Hennes ektemann gamle Peder døde i 1862. Riborg hadde sin egen dreng, Fredrik.

Buskapen i 1865 var 2 hester, 5 kyr, 10 sauer og ei geit.

Fra Foslien hadde  Karoline fått med Buan som gave.

Årene etter 1865

Den tidligere eieren av gården Lars Pedersen var den første fra grenda som utvandret til Amerika. Senere fulgte eierne av alle gårdene etter.

Rundt århundreskiftet hadde det kommet nye familier inn på de fleste gårdene i nabolaget. Utvandringa til Amerika hadde satt sine spor. Mange familier og ungdommer hadde reist fra gårdene og husmannsplassene.

Ola og Karoline var da omtrent alene om å ha bodd i Stokkgrenda siden 1861.

Barnebarn

I 1891 gav Ola skjøte på Hjelseng til sin sønn Ole Andreas, som året før hadde giftet seg med Petrine Johansdatter Hilan.

Det året fikk Ola og Karoline også sitt første barnebarn. Det var en gutt som fikk navnet Olaf Olsen Hjelseng.

Det første bildet

Det første bildet av Hjelseng Nordre. En  fotograf fra Trondheim tok dette bildet ca år 1910. Det ble laget postkort av dette bildet. Dvs et såkalt privatkort som ble bestilt av den enkelte i kun små opplag.