Ved utbruddet av den første verdenskrigen stoppet hele arbeidet opp. Først i 1930 kom man i gang igjen. Den 18.april 1932 ble det besluttet å bygge inntaksdammen i Dullumsgryta.
5.divisjon gjorde kommunen oppmerksom på at Militæretatens vannrettigheter i Foslibekken ikke måtte krenkes ved opprettelsen av anlegget. Kleivdammen var som kjent militæretatens og jernbanens anlegg. Fordi militærvesenets inntaksbasseng lå nedenfor kommunen sitt, måtte man sørge for at vannmengden som slapp igjennom til enhver tid tilsvarte det militæret hadde krav på. I 1934 oppnås enighet, og kommunen får ”utta fornødent vann fra Foslibekken i Stjørdal, samt å legge vannledning fra denne til Stjørdalshalsen”.
Det ble da opparbeidet rørledning på til sammen 5790 meter. Stjørdal trerørfabrikk leverte trerørene og støpejernsrørene ble levert fra Trondheim. Alt ifølge anbud. Ingeniør, teknikker og rørleggere ble ansatt. I alt 17 brannhydranter skulle settes opp fordelt over der bebyggelsen var tettest (fra Bjerkan og oppover gata).
Det første vannverkstyret ble valgt i 1935, og dermed var Stjørdalhalsens vannverk et faktum. Under krigen hadde tyskerne planer om å ta over eiendommsretten til vannverket, men gjennom en del forhandlinger ble det til at kommunen fikk beholde eiendomsretten mot at tyskerne fikk fritt vann og at de skulle bekoste oppførelsen av et renseanlegg, noe de også gjorde.
Fra 1947 ble Militæretaten og Norges statsbaner tilknyttet Stjørdalshalsen vannverk, og samtidig overtok vannverket bruksrettighetene over renseanlegget ved Dullumsgryta som tyskerne bygde.
