Masstu på Hjelseng
Ingen nålevende er sikre på når masstu her på Hjelseng ble satt opp, men det kan antas at det var engang mellom 1890 og 1909. Alt tyder på at masstu allerede var satt opp når den nye låven ble bygd i 1909.
Masstu var på 2.etasjer og med kjeller under det "kammerset" som vendte mot låven. Det var denne kjelleren som ble brukt til diverse matforråd på gården, som lagring av syltetøy osv.
( Kjelleren i trønderlåna ble ikke tatt i bruk som matkjeller før etter krigen engang, da Jon gjorde den i stand )
I midten på bildet ser vi masstu slik den sto fram til den ble revet i 1960. På hjørnet til venstre ser vi postkassene henger. En for dem på Kindseth, en for Tollefsen og Barhaugen og en til Kleivan.
Sommersesong
Hver vår flyttet hele familien inn i masstu, og der var de over sommeren til poteten var tatt opp og kornet treska ferdig. De sov riktignok i trønderlåna, men alle de daglige gjøremål foregikk i masstu.
Da de flytta tilbake til trønderlåna igjen om høsten var golvet bestandig nymala, ...slik skulle det være. Alt som hadde med klesvask å gjøre, som koking av klær, ble også gjort her. Tungt arbeid det også, når en husker på at det ikke var lagt inn vann og alt vann måtte bæres, - enten fra brønnen eller fra fjøset. Utslagsvasken gikk via en renne og ut i terrenge ovenfor buret ved siden av. Slik var det også lenge på trønderlåna.
Innredning
Veven stod i rommet til venstre når man kom inn, og den var flittig brukt. Alt fra matter til klestøy ble ordna hjemme den gangen.
Som trapp opp til loftsdelen av masstu stod det en stige, og der oppe stod det blant annet en høvelbenk, men den ble senere flytta da det ble ordna snekkerbu i låven. Det var etter at de slutta å bo der på sommerstid. Deler av den grønne veggen som var i snekkerbua kommer fra da masstu ble revet.
I rommet rett fram sto det en gammel bakerovn av stein. Der foregikk all brødbaksten, og opptil 8 brød kunne steikes samtidig. Det ble brukt delt kløyva ved, og vedskiene kunne være veldig lange. Til høyre for inngangspartiet lå kjøkkene med kjøkkenbord ved vinduet mot gårdsplassen. Under denne delen til høyre var det også kjeller med kjellerluke fra kjøkkenet.
På trappa til masstu i 1930. Bak fra venstre: Ole Andreas (Ola) Olaf og delvis skjult Gunelie. Konrad står i midten og til høyre for han tausa på gården, Asbjørg Bakken. Foran står Jon Hjelseng
1940-45
Under krigen var det mange som søkte fra sentrum og ut på bygda. Særlig i første del da bl a Værnes ble bombet var trafikken stor.
Ole Olsen var postmann i Trondheim på 30-tallet. Han var gift med Julie Skjærseth og da foreldrene hennes dro fra Trondheim og slo seg ned i Stokkhaugan fulgte de yngre med. Skjærseth bodde i huset til Rikstad like nedenfor Vikans Gartneri.
Noen år etter krigen byttet Rikstad og Skjærseth eiendom, slik at Skjærseth flyttet til Lånke og Rikstad til Stokkhaugan. Tilslutt havnet datteren Julie og Ole Olsen oppi masstu på Hjelseng. De bodde i rommet nærmest veien det meste av krigen.
Ole Olsen var kjent for å være en særdeles høflig kar. De yngste la merke til at han bestandig bukket og rygget ut av rommet da han var på besøk. Etterhvert ble Olsen også med som gårdskar. En husker at han var så pertentlig også i dette arbeidet at det vakte oppsikt. “Jeg skulle bare spørre om dere kunne komme på whist?” Gårdsfolket ble ofte buden på kortspill i masstu. Og der ble det servert mange kopper kaffe ved kjøkkenbordet til Julie.
I rommet til venstre sett fra gården, var det mange som var innom under krigen. Blant annet familiene Horrigmo og Berg.
Etterhvert ble det slutt med flyttingen om sommeren. I trønderlåna ble standarden hevet og det ble tungvint å være i masstu. Driften på gården krevde mer plass ble masstu revet rundt 1960.
Over: Et bilde fra første del av krigen. Hesten er satt for vogna og Petrine og Ola skal på tur til Folvika
Etterhvert ble det slutt med flyttingen om sommeren. I trønderlåna ble standarden hevet og det ble tungvint å være i masstu. Driften på gården krevde mer plass ble masstu revet rundt 1960.