Trilla på Hjelseng

En trille er et hestekjøretøy med fire hjul som blir trukket av én eller to hester. Den norske trilla var et kjøretøy for persontransport. Trilla har et bekvemt baksete med plass til to personer og et enklere og mindre motsete, som også ga plass til to personer.

Trilla kunne helt mangle sete til kusken, men noen triller hadde et kuskesete foran eller bak. Triller som hadde kuskesete bak, ble gjerne benyttet til turistkjøring. Hvis fatingen var laget av kurvfletting, ble trilla kalt kurvtrille.

Trilla var et vanlig kjøretøy i hele Sør-Norge. Trillas glanstid varte fra slutten av 1800-tallet til den ble utkonkurrert av bilen på 1900-tallet. Mange norske vognfabrikker laget triller.

Trilla, slik vi kjenner den fra 1900-tallet, var beslektet med den engelske «park phaeton» og «damephaeton» fra victoriatiden. Slike vogner ble kjørt omkring i parkene av damer med omfangsrike kjoler. Derfor hadde vogntypen en dyp nedskjæring for lett innstigning og et tjenersete bak.
Lenge etter at det kom vogner på gårdene, var det om sommeren vanlig å bruke hest og sal både til kirka og ellers. Først når karjolen kom fikk de ei vogn som kunne brukes til helg og høgtid, og som var mere komfortabel enn hestesalen. Karjolen kom i 1860-åra, og etter den kom også trilla -beregnet for 2 hester, men den var ikke i bruk til kvardags.
Trilla ble benyttet mest til bryllup, og de som eide en slik ble ofte tinga til å kjøre brudeparet. Jon husker å ha vært kjørekar med denne i både bryllup og begravelser på 1940-tallet. Trilla som er på Hjelseng er merket «Kristiania 1894» og kom antageligvis hit til Hjelseng først på 1900-tallet. Ole Andreas (Ola) gjorde det godt på denne tiden og var aktiv i forretningslivet. Det er å anta at trilla også kom til gårds på denne tiden. Senere er den tatt riktig godt vare på og den ble fullrestaurert av Bjørn Kvittem på 1990-tallet.