Ved

Ved var i mange år vår viktigste energikilde både for industri og husoppvarming. Så mye skog ble tatt ut at Europa så og si ble avskoget på 1500-tallet. I Norge var vi ikke mange sjelene så vi behøvde ikke ta ut mer enn at skogen berget. Bare eikeskogene ble helt uthogd. 

"Velstanden" på gården ble vurdert ut fra hvor mye ved som sto stablet utom husa om høsten. Enda lenger trakk de det da de mente vedtstabelen også kunne si noe om mannen som hadde stablet den. En rak og solid stabel, betydde at det var en rak og solid kar. Var stabelen litt lav tydet det på at mannen var forsiktig og muligens litt sjenert og svak.

En halvferdig stabel tydet på ustabilitet, latskap og muligens fyll. Om det i stabelen var brukt både ny og gammel ved var dette et tegn på at man skulle være mistenksom. Her var det mulig at noe av veden kunne være stjålet og blandet inn i egen ved. Slik ble det mye som var kyttet til vedstablingen.

Og ved trengtes.... I trønderlåna på Hjelseng er det uttak for åtte ovner fordelt på 3 etasjer. I tillegg kom det en vedfyrt varmtvannsbereder på badet i andre etasje. Men det skal sies. De var forsiktig med fyringa og det var slettes ikke over 20 grader i alle rom den gangen.


Her skal det ordnes ved til vinteren. Til høyre er Jon og Ole i full sving oppe ved det gamle vedskjulet. Bildet er tatt på femtitallet.


Man snakker ofte om "favn" når man forteller om hvor mye ved man har. Ei favn er en vedstabel på fire meters lengde. Veden er 60 cm og høyden på stabelen er1 meter høy